Noe har skjedd med Vamp"

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

Kreativt Covid-19 har rammet norske musikere og artister hardt, men den har ikke klart å stoppe kreativiteten. Tvert imot har pandemien gitt oss mye fin musikk. Da verden stoppet helt opp, påvirket det selvfølgelig også Vamp. Bandet fra Haugesund måtte parkere. Trekløveret Øyvind Staveland (61), Jan Toft (59) og Odin Staveland (35) begynte i stedet å jobbe med det som er blitt bandets 13. album. Og det har sikkert tatt «tiå det tar». Bandet gikk også til teaterscenen tidligere i år. Rogaland Teater og Haugesund Teater satte opp «Våken drøm» basert på Vamp-universet - med bandet på scenen. På grunn av restriksjoner ble den ikke sett av så mange, så forestllingen settes opp igjen neste år.

Gamle og nye bidragsytere Staveland senior har skrevet musikken til samtlige 13 spor på «Tiå det tar», samt tre av tekstene (den ene en oversettelse av deler av David M. Romanos dikt «When Tomorrow Starts Without Me»). Øvrige teksbidrag kommer fra en trofast bidragsyter fra starten, sambygding Kolbein Falkeid, samt Hans Børli, Tom Roger Aadland, Helge Torvund, Thorbjørn Bakken og Arne Birketveit. De formidler drømmer og virkelighet, lengsel og kjærlighet og mye håp og glede. Bandet skal ha honnør for å ha brakt flere norske lyrikere fram i sterkere lys, og spesielt nylig avdøde Falkeid. Hans tekst «Gledespunkter», som ble deklamert på albumet «Siste stikk» (2005), har her fått et røft arrangement - og har til og med et stikk som passer inn i den pågående valgkampen: «Tøff kar. Eg likar kråker Eg liker politikarar og Og andre rovdyr De av dei som våge å løfta på bakfoten Og pisse på preiket Og tilstå at makt e et godt bein å gnaga på. Skvære bøller»

Betryggende Vamp har hatt flere utskiftninger enn de fleste, men det er noe betryggende over det faktum at vokalist Jan Toft de siste åra er blitt et stabilt medlem av Vamp igjen, etter at han i 1998 ga seg brått etter sju år. Vidar Johnsen og Paul Hansen er flotte vokalister, men får ha meg unnskyldt: Toft har vært «stemmen» i Vamp-sammenheng siden «kjenningsmelodien» «Tir n'a noir» på albumdebuten «Godmorgen søster» (1993). Det vil si, på «Tiå det tar» deler han raust på oppgaven med to blad Staveland. Fordelingen er broderlig, for de synger fire hver. Staveland senior synger med hjertet utenpå skjorta i Børlis «Mor» i et dempet og avstemt arrangement. Junior gjør det samme i «Når morgendagen komme». I «Juni» synger alle tre i god «The Band-stil» - et annet band med tre sidestilte vokalister.

Trekløver Toft (vokal/gitar) og Staveland senior (vokal/gitar/synth/bratsj/fele) er de eneste som er igjen fra originalbesetningen, mens Odin (vokal/trommer/tangenter/synth./perk.) har vært tilknyttet bandet løst og seinere fast de siste 17 åra. Dagens besetning teller også Kjetil Dalland (bass), Lars Eirik Støle (prophet - en analog synth.) og Stian Tønnesen (gitar/mandolin). Odin har også produsert de siste platene, og har aldri gjort den jobben bedre enn her. Som soloartist liker han å eksperimentere. Han drar ikke «strikken» like langt her, men utfordrer mer og tar flere sjanser enn han har gjort på tidligere Vamp-album. Han gjør fine grep som løfter låtene. Denne lekenheten og kreativiteten kommer særlig til uttrykk i tittellåten, «Løvblad i byen», en «dansende» «Smak av salt», komplekse «Blind» og viltre, folkemusikkinspirerte «Gry og solefall» med Staveland seniors fele i en hovedrolle. Far og sønn deler vokaljobben i avsluttende «Åpent vindu (til minne om Kjell Nupen)», en hyllest til kunstneren fra Kristiansand som døde altfor tidlig i 2014 - og til gleden og livet. Intet mindre.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.