Vampveivals"

(Haugesunds avis)

Vi er kommet til Vamps beste.

Noe av det fineste med Vamp er evnen til å skape store øyeblikk av noe som kan høres smått ut.

Det betyr ikke at Vamp låter større enn de er, for musikalsk er de gode som noen. Heller ikke at banaliteter blåses opp, for Vamp har aldri gjort for mye av det gode.

Det gjelder også nye «Populas.

Et album som låter umiskjennelig Vamp, men med damp av ny energi. Med velvalgt vokal, en strammere Jan Ingvar Toft, som minner om hvor suksessen startet.

Det låter kjent og kjært, selv om det valses i et ganske annet spor nå. Jeg vil si enda bedre, og tror få blir skuffet. For vi er kommet til Vamps beste. Fordi de har lasterommet fullt av tidligere musikalske tokt. Ny kurs nå. Som virker helt rett. I nattseilas.

Men først. Tenk på ni tidligere album og kjenn etter. Hvordan de har klart kunststykket å forme seg selv. I skiftende tider, med endrede uttrykk. Hvordan de har greid å skape en identitet alle vi som hører på føler vi er en del av. Fortsatt.

Vamp løfter det hverdagslige uten å romantisere. Uttrykker det mange tenker, men sjelden får ut.

Øyvind Staveland og skiftende dekksgutter har klart å bryte bølger av temaer som hos de fleste av oss arter seg som følelsesmessig gynging i taushet. Vi får høre Vamp etterlate disse svære sakene som gjenkjennbare fellestrekk.

Ved det å være til.

Det å kjenne til.

Høre til.

Jeg har sett foreldre beveges av småtasser som synger Vamp i barnehageavslutninger. Sett studenter danse til Stavelands fele. Fått telefoner fra haugesundere utenbys som etter Vampkonserter må ringe hjem og si hvor kry de er.

Vamp handler om identitet. De spiller ikke på det, men er det. Vår.

Ikke kun den haugesundske. Også den, men mer. I karakteristisk musikalsk kraft bare Vamp har klart å lage. Hvorfor skulle det ellers være så meningsfullt og rett å la Vamp fylle rommet i fest og begravelser? Til hverdags?

«Populas» forsterker Vamps musikalske posisjon og emosjonelle funksjon. «Populas» betyr folk. Handler om folk. Enkeltpersoner i ulike stadier, steder og tider. Folk som kan være oss, eller våre fjerneste nærmeste.

Det er ikke originalt, flere har gjort det, men det fungerer fint fordi det handler om noe så slitesterkt og sart som tilværelse. Om særpreg. Ulikheter og, ja igjen, om det gjenkjennbare. Om oss.

Med melodier som varierer mellom det noen vil kalle vakre ballader, klassiske viser og mye midt imellom, er Vamp i et modus hvor de kan valse rett inn i følelsesregisteret til fire generasjoner på en gang. I seg selv en prestasjon, og da holdes poesien utenfor.

Melodiene kan være inntakende, som «Øyentrøst», Mimis morgon» og «Du». Muntre, som «Reimert i puss, «Evelyn» og «Elmer». Eller mørke som svarte natten, i spor som «Passasjerane» og «Bror». Det er ikke lukten av Smedasundet, måkeskrik, ølskvetter på Mack-kjelleren eller vakre solnedganger over Tonjer som preger «Populas». Mer ekko av månemenn og sørgmodige små fugler. Alt som var eller kunne blitt.

Ingen rendyrket stil av tristesse, men med et gjennomført, dempet mørke som hviler i linjene. Som en velment påminnelse om noe, med alvorstung ro bak hver oktav.

Ikke helt nytt hos Vamp dette heller. Men jeg har ikke hørt så dype undertoner før – så gjennomført alvor. Aldri dunkelt, men mørkere. I «Passasjerane», en melodi i kjølvannet av massedrukningene i Middelhavet, er budskapet klart: Ikke glem menneskene.

De fleste på Haugalandet har hatt Vamp med seg hele sitt unge og voksne liv. I bil og båt. I stuer, russekroer, bryllup og begravelser.

Der, i styrken som ligger i denne utbredelsen og allemannseien, kunne faren for slitasje ha overspilt og veltet bandet for lenge siden.

Men hør. «Populas» damper og pusher Vamp en annen vei. Inn i en ny tid. Og vi med den. Arnstein Olaisen

Den triste nyheten om Ivar Rudi sin bortgang traff oss hardt før konsert i Brønnøysund i kveld.
Ivar var en mann av aller beste sort! En stor kunstner og strålende flott musiker.
Øyvind savner sin læremester og gode kamerat.
Vi tenker på Ivars nærmeste, Oddbjørg, barna og barnebarn.
Fred over Ivar Rudis minne.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.