Vamp: et rått og lekent hamskifte"

(Aftenposten)

Vamp er som et nyfødt band. Musikalsk dristigere og viltrere i formen, men også gjenkjennelig.

Vamp er folkets band. Et band som trekker fulle hus hvor enn de spiller. Plater selger de også mer av enn de fleste. Suksess burde være lett å bære, og Haugesundsbandet Vamp har opplevd mer av det enn de fleste. Og det hele toppet seg med albumet Lille fuggel (2012), og det etter innpå 24 år med oppturer. En gedigen salgssuksess med over 200 000 solgte plater. Merkevaren Vamp var blitt en musikalsk vinnerformel. Det var allikevel som om Øyvind Staveland og Vamp nådde et slags metningspunkt etter en slik velkommen anerkjennelse fra sitt publikum.

Nytt band

Så kom meldinger om at flere mangeårige bandmedlemmer hadde forlatt gruppen. Inn kommer bandets originale, den hjemvendte vokalisten Jan Ingvar Toft, gitarfenomenet Bjørn Berge og bassisten Kjetil Dalland i tillegg til far og sønn, Øyvind og Odin Staveland. Nye Vamp er en sterk enhet som sprenger seg ut av det trygge og velprøvde og utfordrer med virtuost mesterskap. Sammen trekker de veksler på hverandres spisskompetanse uten å miste Vamps sjel, eller skal vi si kjerne. Det musikalske spennet er viltrere samtidig som kontrastene i uttrykket varieres sterkere.

Snertent hamskifte

Albumtittelen er latin og betyr befolkning, og som folk flest er forskjellig, er Populas en fornøyelig forundringspakke av stemninger, viltre påfunn, sarte øyeblikk og lekne absurditeter. Bandet er ganske enkelt råere, dristigere og uhemmet teatralske enn vi kjenner dem. Samtidig er det tekstlige som vanlig vel ivaretatt; her ved Paal-Helge Haugen, Lars Saabye Christensen, Ingvar Hovland og Helge Torvund. Vi blir kjent med en særdeles fargerik samling karakter, der hver representerer et eget musikalsk ståsted. Dristigheten har betalt seg. Vamp er som et nyfødt band, og her fremstår denne variasjonen som et av albumets sterkeste sider.

Med to vokalister, med hvert sitt distinkte særpreg kan bandet spenne ut et større lerret av følelser, og spille ut både sin teatralske sjarm, nedtonede inderlighet og alvor, melankoli og lekne spillopper. Samtidig har Stavelands fele fått en vitamininnsprøytning og formidabel motkraft å bryne seg på gjennom Berges vitale gitarkraft. Odin Staveland er både produsent med teft for nytenkning, tekstforfatter og musikalsk kryddermester i ett. Bjørn Berges inntog i Vamp kan i utgangspunktet høres rart ut, men lytt til samspillet i glansnummeret "Du" og bli overbevist om at han passer som hånd i hanske i denne settingen. Samspillet, den vokale duellen og den rå stemningen er vitalt gull.

Muntert alvor

Vamp leker med musikalske settinger og begivenheter, men under den tidvis muntre overflaten er det et dypt alvor som kommer tydelig frem i blant annet åpningssangen "Passasjerane". En viktig sang inspirert av dagens flyktningstrøm og hvor inntektene av sangen går direkte til Flyktninghjelpen. Vamp har staket ut en inspirert ny musikalsk vei uten at de har mistet av syne bandets identitet. Når albumet avsluttes med perlen "Bror" settes et finstemt punktum for et strålende nytt Vamp.

Den triste nyheten om Ivar Rudi sin bortgang traff oss hardt før konsert i Brønnøysund i kveld.
Ivar var en mann av aller beste sort! En stor kunstner og strålende flott musiker.
Øyvind savner sin læremester og gode kamerat.
Vi tenker på Ivars nærmeste, Oddbjørg, barna og barnebarn.
Fred over Ivar Rudis minne.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.