Vamp vinner"

(Dagsavisen, Fremtiden, Moss DB, Rogalands avis)

Vamp er blitt et helt nytt band. Som tar større sjanser, og viser seg fra nye sider etter 22 år og ti album.

Albumtittelen «Populas» er egentlig en betegnelse på den store folkemassen. Som Vamp har et godt forhold til. Det nye albumet er en oppfølger til «Liten fuggel». Som gikk unna i 200.000 eksemplar i 2012, den største salgssuksessen i Norge i moderne tid. Sannsynligvis også den aller siste store suksessen på det som var kjent som platemarkedet. Men også et album vi anklaget for å ta det litt for pent og pyntelig, og oppfylle alle forventninger som finnes til et koselig og publikumsvennlig Vamp. Det nye albumet er langt mer dristig og ambisiøst.

Flere mangeårige medlemmer har sluttet i Vamp siden sist. Den første og beste sangeren deres, Jan Ingvar Toft, er derimot tilbake. Gitaristen Bjørn Berge er også blitt fast medlem. Far og sønn Øyvind og Odin Staveland tar vare på kontinuiteten. Sistnevnte synger også fortsatt. Jeg liker formuleringen fra presseskrivet om at det gikk fint å dele på jobben som vokalist i The Beatles og The Band også. Like godt å sikte høyt.

Vamps sterke besetning gir muligheter for store variasjoner, samtidig som identiteten er godt ivaretatt tvers gjennom. Albumet begynner med Øyvind Stavelands «Passasjerane», som de allerede har gitt bort til Flyktninghjelpen, med sin tekst om folk «på flukt fra livet/som kveg for slakt/Fra krig og nød/Og overmakt». Noen må lage slike sanger også.

Odin Staveland har siden sist gitt ut et soloalbum som var helt annerledes enn forventet, og fortsetter å lage nye sanger uten hensyn til å oppfylle spesielle Vamp-formler. Bjørn Berge setter sitt preg på strengeleken, ikke like utagerende som på egne plater, med mer americana enn blues, men «Du» er umiskjennelig ham. Den aller fineste sangen er «Denna sommeren», av og med Jan Ingvar Toft, en sanger og låtskriver vi har hørt altfor lite til. Denne er under to minutter lang, mens hans «Dine venninner» bare varer i 38 sekunder. Som sagt, vi hører for lite til Toft.

Tittelen «Populas» er også en antydning om et sammenhengende konsept, et album der hvert spor presenterer nye representanter for befolkningen. Dette er ikke veldig tydelig, sangene kommer og går uten noen distraherende sammenheng, og vi hadde neppe lagt merke til overbygningen om den ikke ble forklart på forhånd. Bidrag fra tekstforfatterne Lars Saabye Christensen, Paal-Helge Haugen, Helge Torvund og Ingvar Hovland finner fint sin plass i denne helheten.

«Populas» har en langt mindre polert lyd enn den Espen Lind ga Vamp forrige gang. Nå er det Odin Staveland som produserer, sannsynligvis litt inspirert av Tom Waits sånn som det knirker og klasker, og derved også litt Kaizers-aktig her og der. Det går som kjent an å appellere til folket likevel.

Etter platene til Undergrunnen, Wholy Martin og Kindred Spirit er dette den fjerde 5’eren som har gått til grupper fra Haugesund her i avisen på litt over en måned. Det er snart et studium verdt.

Den triste nyheten om Ivar Rudi sin bortgang traff oss hardt før konsert i Brønnøysund i kveld.
Ivar var en mann av aller beste sort! En stor kunstner og strålende flott musiker.
Øyvind savner sin læremester og gode kamerat.
Vi tenker på Ivars nærmeste, Oddbjørg, barna og barnebarn.
Fred over Ivar Rudis minne.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.