«Det har vært befriende og givende å gjøre dette albumet. Uten å kjenne på press og forventninger», sier musikeren og komponisten. «Litt den samme følelsen som da vi laget Vamps første album ‘Godmorgen, søster’ for over tretti år siden». Det har blitt en plate preget av skaperglede, men også alvor. Flere av sangene dreier seg om tap og sårbarhet, om erindring av noe som er borte.

Fra Vamp kjenner vi Stavelands fingerspissfølelse for tekst koblet med musikk. Også på denne utgivelsen finner man en rekke kjente litterære navn. Tekstene til albumets inngang og utgang er av to internasjonale størrelser, britiske Rudyard Kipling og amerikanske Edna St. Vincent Millay. De norske bautaene Kolbein Falkeid og Hans Børli er representert med hver sin sang. De siste fire låtene har tekster signert Håvard Rem, Arne Birketveit, Tom Roger Aadland og Øyvind Staveland selv. Han har også skrevet all musikken, og spiller de fleste av instrumentene, inkludert gitar, bratsj, fele, fløyte, piano, synth og perkusjon.

Odin Staveland, etter hvert mangeårig Vamp-medlem (sanger, trommeslager, produsent), og sønn av Øyvind, har produsert albumet i samarbeid med artisten. Det har de to musikerne gjort med en flott blanding av lekenhet og alvor. «Iblant har Odin kommet med musikalske forslag jeg har brukt litt tid på å fordøye, men det har vært en inspirerende prosess, og vi er begge veldig fornøyd med sluttresultatet.»

Åpningssporet «Hvis» er basert på Rudyard Kiplings berømte dikt «If». Flere har tonesatt det tidligere, blant annet Joni Mitchell, som gjorde sluttlinjene «you’ll be a man, my son» om til «you’ll be alright». Øyvind Staveland og Tom Roger Aadland har sammen bearbeidet teksten og gitt den et mer muntlig uttrykk. Sangen starter med et melankolsk, vakkert pianotema, før akustisk gitar og treblåsere kommer inn og legger seg bak Stavelands fine vokallevering. Sangen avsluttes av dramatisk kor og urovekkende bassforskyvninger, lik jordplater som gnisser mot hverandre. Tonen er satt for et innholdsrikt album.

«Voggevise» har tekst av forfatteren Håvard Rem, blant annet kjent for sine gjendiktninger av Leonard Cohen. Musikken har et sakralt preg, som en moderne salme, og en fortettet, var stemning. Det er knapt noen overraskelse, for han har gjort flotte vokalprestasjoner på Vamps plateutgivelser, men Stavelands nærvær og låtformidling som sanger, er blant de tingene som gjør dette til et sjeldent album. Melodiene hans tar ofte den mindre reiste veien. Alltid tjener de teksten.

Et tilbakevendende tema på plata er referanser til menneskekroppen, både som kilde til sanselig opplevelse og som symbol for sårbarhet. «Et rom står avlåst» er hentet fra Kolbein Falkeids strålende vakre diktsamling «En annen sol», skrevet i sorgen over tapet av datteren. Musikken har karakter av en sørgemarsj, med et svakt drag av blues. Saktmodige klarinetter tegner vakre linjer. Øyvind Staveland synger med rustikk innlevelse.

«Lipper» er et album som griper både innover og utover. Noen sanger handler om sterkt personlige opplevelser og betraktninger, andre tar utgangspunkt i vår globale situasjon. «Linedans» startet med et fløytetema som sender tankene hen til Sør-Amerika. Teksten, av Arne Birketveit og Øyvind Staveland, er lagt i munnen på en krigsprofitør, og inneholder linjer som gir assosiasjoner til konsentrasjonsleirer, så vel som båtflyktninger.

Uttrykket «skriften på veggen» stammer fra en fortelling i Det gamle testamentet. Den babylonske kongen benytter under en fest de hellige gullkarene han har plyndret fra Salomos tempel. Straks kommer fingrene fra en menneskehånd til syne, og skriver noen mystiske ord på veggen i palasset, som varsler slutten for kongens rike. «Stormen» er inspirert av illevarslende tegn. Sangen starter med en mollstemt akustisk gitar over urovekkende, pulserende klanger, før Stavelands dype stemme setter ord på det:

«Vi er tidsvitner». Det ble sagt på et radioprogram nylig. Uttrykket bringer assosiasjoner til mennesker som har gjennomlevd dramatiske ting: krig, folkemord, naturkatastrofer. Men alle som har levd noen tiår, er tidsvitner nå. Vi husker at snøen lå lengre før, at vintrene var hvitere og kaldere. Staveland synger varmt og nært; innstendig. Han minner oss om at det haster. Tikkende perkusjon som skjebnesvangre sekundvisere. Pumpende underjordisk bass. Men sangen er ikke uten en strime av håp:

Staveland har nådegaven å skrive melodier som blir folkeeie. Mannen som har gitt oss «Tir n’a Noir» og «Liten fuggel», fornekter seg heller ikke denne gangen. Refrenget fester seg, og fortsetter å spille inni deg lenge etter at sangen er ferdig.

«Lucinatt» er skrevet til et dikt av Hans Børli. Ifølge den gamle romerske kalenderen, falt lussinatt på vintersolverv, som var regnet som årets lengste, mørkeste og farligste natt, da kampen mellom lys og mørke var på sitt mest intense. Det musikalske arrangementet bidrar mesterlig til å pensle ut det vinterlige landskapet som skildres. Øksehogg av perkusjon, vindskeiv synth. Gitar og bratsj som sårbar ungskog. Naturen er sterkt til stede på denne plata, og det organiske lydbildet, der stemmen og de akustiske instrumentene blandes med elektroniske skittenvarme klanger, underbygger dette. Noen steder har trærne funksjon som stedfortredere for menneskene. Et bjørketre brister under vekten av nysnø, på samme måte som et menneske tynges ned av det som hoper seg opp.

«Herfra», med tekst av Håvard Rem, er det sporet på albumet som ligger nærmest Vamp i uttrykket, med raspende gitar, frilynte trommer og shanty-preg i omkvedet.

«Jeg leser dikt så å si daglig», forteller Øyvind Staveland. «Jeg har alltid en bunke bøker med meg når jeg er på turné, og det ligger en stabel på nattbordet hjemme». Noen ganger blir diktene til sanger. Tittelsporet er en bearbeidelse av den amerikanske forfatteren Edna St. Vincent Millays dikt «What lips my lips have kissed, and where, and why». Originalteksten er skrevet som en italiensk sonett, en diktform med røtter helt tilbake til renessansen. Staveland forteller at diktet grep han sterkt. «Det er noe rørende ved denne personen som ser tilbake på livet, og ikke helt husker alle elskerne og kjærlighetsaffærene, men som allikevel bærer med seg en takknemlighet».

Øyvind Staveland har laget et raust, klokt og varmt album, som gjennom tekst og musikk undersøker hva det vil si å være menneske. Dette er musikk for nattevandrere og dagpendlere. Musikk å bevege seg fremover til. Ikke med halsløs optimisme, kanskje heller med vemod og ettertanke, men med besluttsomhet og vilje. En tekstlinje av Kolbein Falkeid, fra Vamps debutalbum, dukker opp: «Bare taperen tror han er fremme hver kveld.»

Produsert av Odin Staveland og Øyvind Staveland

Innspilt i La Finca, O-Studio og ABC Studio
Mikset av Kjetil Ulland
Mastret av Winter Lazerus Signature Mastering
Musikk: Øyvind Staveland
Tekst: Øyvind Staveland / Tom Roger Aadland
Label: TBC Records

Les saken hos