Vamp i teaterversjon er en kraftpakke verdt å få med seg"

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Og uten å være beklemmende respektfullt – en fordel når Vamp skal portretteres i hjembyen.

I stedet får vi 1 time og 40 minutter med ren teaterglede. En påminnelse om hvorfor det er magi å sitte i en sal og se levende mennesker opptre. I alle fall når ting gjøres så bra som her.

Musikere i svart-hvitt

Utgangspunktet er 30 år med Vamp og musikken deres. I motsetning til andre teaterkonserter er det ikke en sammenhengende, men 25 ulike fortellinger, som formidles.

Rammeverket er en reise gjennom historien, sånn omtrent fra førkristen tid til ca. nåtid. Fortalt av fem skuespillere/sangere og seks musikere – Vamp sjøl. Med null pauser, stadig endringer på scenen og en halsbrekkende mengde kostymeskift for skuespillerne.

Vamp holder seg i sine svart-hvite sjaketter forestillingen gjennom.

Forestillingen er et samarbeid mellom Haugesund Teater og Rogaland Teater, og planen var å spille for fulle saler. I stedet er det lov med 200 om gangen. Skaperne har lagt lista høyt, og med et tydelig ambisjonsnivå.

Det kunne gått galt. Musikerne i sjakett kunne endt opp som feilplasserte pingviner i den gotisk inspirerte scenen. Det er ikke gitt at skuespillerne hadde fikset alle hoppene i tid og roller.

Den tilsynelatende manglende sammenhengen mellom sangtekst og tablåene kunne virket påtatt og forsert.

Befriende morsomt

I stedet lokker de fram latter og tårer, arrangementene gir melodiene nytt liv, og iscenesettelsene gir ny dybde til sanger som andre ganger kan oppleves mer lettbente. Og mye er så himla morsomt.

Det er ingen overraskelse at Øyvind Staveland og fela trives i spotlighten. Han eier naturlig enhver scene han ønsker å ta. Samtidig utgjør han og resten av bandet en balansert del av en helhet.

En drivende fortelling, der lyset stadig skinner på noe nytt.

Et ord om musikken – og musikerne. Vamp har ikke holdt det gående i 30 år fordi haugalendingene synes det er så gøy med noen som synger på dialekten deres. Det er veldig tydelig i Festiviteten.

Et ord om musikken – og musikerne. Vamp har ikke holdt det gående i 30 år fordi haugalendingene synes det er så gøy med noen som synger på dialekten deres. Det er veldig tydelig i Festiviteten.

Det er ikke vanskelig å finne enkeltprestasjoner å trekke fram hos skuespillerne, det kommer nye høydepunkt i hvert tablå. De har mye å spille på i følelsesregister, stemmeprakt og komisk talent, og har fått plass til å hente det fram og spille det ut.

En fryd.

Men det er samspillet mellom alle på scenen, de kjappe overgangene, at du gleder deg til hva som kommer nå, som gjør det til en så god teateropplevelse.

Dessuten, hver gang du tror du vet hva som kommer i neste scenen, får du en overraskelse. Ting er sjelden opplagt. Eller føles påklistret. Trass i høyt tempo og kontrollert galskap.

Sårt og skjørt også

Evnen til å samtidig holde igjen, tone ned, strippe ned arrangement og la stemmene få spillerom, er annen grunn til at forestillingen fungerer så godt.

Roen er viktig for å gi oss publikum tid og rom til å ta inn det som skjer på scenen, og få lov til å føle med. For vi får øyeblikk som er både såre og skjøre, formidlet med verdighet. Og ikke nødvendigvis med de sangene du kanskje ser for deg.

Samtidig er de raske, humoristiske scenene herlig lite tilbakeholdne. Så respektløse og for full maskin, uten å tippe over noen gang.

Det er et par øyeblikk som går litt tregere enn resten, men ikke mer enn at de raskt er over. Totalen er en kraftpakke. En som ikke er hverdagskost på en scene i Haugesund. Det er bare å la seg glede.

Kostymene – koreografien – regien setter den lekne rammen. Det er så mye å se på, så mange referanser å glede seg over, så mange små øyeblikk som løfter helheten.

Ja, vi har en pandemi. Ja, det har vært mye hjemmetid. Men dette er ren teaterfest, når og hvor som helst.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.