Vamp: Helt på høyde med hva vi kan forlange"

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

«Tiå» det har tatt så langt for Vamp er 30 år. Gruppa er kommet til sitt 13. studioalbum. De skal ha solgt en million plater så langt. I vår ble sangene deres til forestillingen «Våken drøm», et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland Teater og Haugesund Teater. «Tidå det tar» bekrefter at gruppa fortsatt er helt på høyde med hva man kan forlange.

I ei tid der det er konsertinntekter og vederlag for gamle sanger som sørger for det meste av inntektene til artistene hadde ikke Øyvind Staveland og de behøvd å spille inn ny musikk lenger. Det vil alltid være nok med «Tir na noir» og «Liten fuggel» til å holde hovedpersonene i live. Men her er de med et nytt album likevel, bare to år etter det forrige. Og det er veldig godt!

Siden sist har Odin Staveland gitt ut sitt eget soloalbum, det svært ambisiøse og vellykkede «Sillajazz», basert på et bestillingsverk til festivalen Sildajazz. Det er Øyvind Staveland som har laget all musikken på det nye albumet. Han har igjen vist seg oppgaven voksen. Men Odin har produsert plata til Vamp, og er nok en viktig grunn til at de har en lyd som skiller seg ut fra hovedstrømmen. «Tiå det tar» er langt fra så annerledes som soloalbumet hans, men det er fortsatt dristig nok. Far og sønn er Vamp i dag. Selv om Jan Toft fortsatt er en sterk stemme i denne sammenhengen synger han bare fire av nye sangene, og på de fleste andre er han ikke med i det hele tatt.

Vamp har en beundringsverdig evne til å lage sanger som ikke følger minste motstands vei. Når de likevel er forsynt med melodier av beste merke kan vi ikke kreve mer. Tekstmessig er også sangene kapitler for seg. Vamp bruker igjen en lang rekke eksterne tekstforfattere i de nye sangene sine. Det er en uvanlig framgangsmåte, men vi vet jo at det fungerer fint for dem. Dette er en poetisk suksess, både lyrisk og musikalsk. Én lyriker er verdt å nevne spesielt. Kolbein Falkeid var en sentral samarbeidspartner for Vamp siden starten. Han døde tidligere i sommer.

Her har gruppa funnet fram hans «Gledespunkter», som de før har spilt inn som et deklamert dikt på albumet «Siste stikk». Selv om metrikken i diktet sikkert ikke er tenkt som sanglinjer fungerer det utmerket når det nå blir sunget av Odin Staveland. Innholdet kommer veldig betimelig inn i den pågående valgkampen: «Liker politikere også. Og andre rovdyr. De av dem som våger å løfte på bakfoten, pisse på preiket og tilstå at makt er et godt bein å gnage på». Dette er ikke hverdagskost fra så familievennlige og folkekjære artister som Vamp er blitt.

Senere kommer det en melodi som heter «Gledespunkt», en stor glede av et mellomspill, med himmelske harmonier som kan minne om Beach Boys. Den samme fascinasjonen for kor kommer igjen i flere sanger på albumet, et nytt trekk i lydbildet til Vamp som det er lett å sette pris på. Når Odin attpåtil drar til med et Brian Wilson-inspirert arrangement i sangen som heter «Juni» viser han seg som ordentlig voksen.

Side 2 begynner med «Smak av salt», som vi umiddelbart tok med på lista over de 20 fineste norske sommersangene da den kom ut i juni. «Åpent vindu», til minne om maleren Kjell Nupen, sørger for en vakker og følsom avslutning. Jeg mente at «Brev» fra 2019 måtte være et av de fineste albumene til Vamp. Det samme kan jeg si om «Tiå det tar». Det begynner å bli mange av fineste albumene til Vamp.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. I begynnelsen av september kommer soloalbumet hans.

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

I dag morges, søndag 27 juni, kom den triste beskjeden om at vår kjære Kolbein Falkeid er død. Kolbein som er en stor del av årsaken til at Vamp finnes og at vi har kunnet holde på med konserter og utgivelser i over 30 år.

Han var læremester og venn og vi har også stått sammen på scenen ved flere anledninger. Kolbein var en stor lyriker, lun og tøff kar som som hele veien bar på et lass av humor. Men han kunne også sparke fra seg.

Vi er mange som har fått trøst og et klapp på skulderen , eller en god latter gjennom diktene til Kolbein Falkeid. Han etterlater seg et stort savn.

Vi tenker på kona, Siggen, barn og barnebarn, alle hans nærmeste og lyser fred over Kolbeins minne.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.