Sollid av Vamp"

(Fremover)

Ga en konsert det luktet både svidd, ramsalt hav og fugl av! Vakre ballader og leken irsk-inspirert folkrock spilt av et av Norges beste liveband er en uslåelig kombinasjon.

JAN WESTBY

Gruppa fra Sildabyen Haugesund er en rugg i norsk populærmusikk og har blitt folkeeie med sin suverene miks av folkrock, visepop og reinspikka rock. Det som spesielt kjennetegner gruppa er nydelige tekster - mange skrevet av forfatteren Kolbein Falkeid, en av våre fremste samtidslyrikere. Men også Lars Saabye Christensen, Håvard Rem, Ingvar Hovland og salige Hans Børli har signert tekster. 
Det er ikke mangel på konkurranse som gjør at gruppa, fra den ble etablert for 27 år siden, har kunnet plassere et halvt dusin Spellemannpriser, Prøysenprisen og nå Medaasprisen på peishylla. Med mer enn én million solgte skiver og hits som Tir n'a Noi, Månemannen, På bredden og Liten fuggel har de skrevet seg inn i norsk musikkhistorie for alltid. 

Sterkt mannskap 

Bandet fartøysjef Øyvind Staveland mønstrer på scenen i Folkets Hus kan vi kanskje kalle Nesten Nye Vamp etter at et par av de originale medlemmene forsvant ut til venstre for få år siden. Inn fra høyre kom den originale vokalisten, Jan I. 
Toft, den glimrende bluesgitaristen og «one-man bandet» Bjørn Berge samt den stødige bassisten Kjetil Dalland, ikke kjent for å sole seg i rampelyset, men kjent for blant annet å ha spilt mye med Mari Boine. Plusser vi på junior og perkusjonist Odin (Staveland) og kompisen Lars Eirik Støle på tangenter har vi kort og godt et knippe knallsterke dekksgutter. 

Minneverdig

Vamp tør å gå egne veier, synger på den nasale sosiolekten «haugesundsk» og har hamra det vampske uttrykket inn i følelsesregisteret til flere generasjoner. Om ikke alt har stor allsangfaktor, så er det definitivt nynnevennlig. Det er både noe moll-aktig og luftig, deilig våraktig over det brede repertoaret til Vampsjef Staveland & Co. Det er melankolsk og uptempo...mye følsomhet og alvor på en gang, men humoren ligger aldri veldig langt unna. Det skal selvsagt Toft ha mye kudos for. Han er sånn passe løs kanon på dekk, kledelig teatralsk, rufsete og langt mer lealaus enn de andre på scenen. Vokalautoriteten vitser, både i og mellom sangene og etablerer en kommunikasjon med publikum som ligner fasit. Om han ikke er den beste vokalisten Rogaland har fostret, så er han i kollektivet Vamp prikken over i-en og helt uunnværlig for gruppas uttrykk. 
Og at kjemien mellom nestor Staveland og Toft er hjertelig tilstede er en avgjørende faktor for at også denne konserten går over i VU-historien som minneverdig. Ikke minst er Bjørn Berge oppsiktsvekkende god. 

Gåsehud

At det har blitt mer elektrisk og røffere enn hva jeg kjenner til etter sporadiske lytt på radio, er jysla bra. For undertegnede er fullt øs å foretrekke framfor nedpå - sikkert i sterk kontrast til de som kom for å høre en klassisk versjon av den 25 år gamle Tir n'a noir med høy allsangfaktor og tendenser til gåsehud og tårer i øyekroken. Noe et fullsatt kulturhus selvsagt fikk. Og vakkert er det jo. 
Ikke mindre nydelig er det at Vamp ser ut til å kose seg og genuint å trives på scenen foran et lydhørt, men litt avventende publikum i By1. 
Etter låter fra et dusin utgivelser avslutta legendariske Vamp med Månemannen - ei låt som kan tolkes som at det går mot bedre tider, eller at en mørk tid er over. Hva kunne vel passe bedre? Og ekstranummeret? Jo, først vakre Øyentrøst før monsterhiten og hjernebarklimet Liten fuggel. Og helt til slutt et samlet band på scenekanten med a capella-låten Onkel A Capella. 
Vamp kan fortjent trekke seg tilbake til green room og ha seg ei fudla. 

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.