Vamp viser styrke"

(Haugesunds Avis)

Onsdag kveld gjorde Vamp unna den første av tilsammen fire utsolgte konserter i Haugesund. Det er mye som er imponerende med det. Etterspørselen, selvtilliten og måten det gjøres på.

Det å sette opp en liten mini-turnè i sin egen hjemby, midt i en landsomfattende og suksessrik landstur, er jo faktisk ekstraordinært og ikke alle artister forunt. Et privilegium som ikke har kommet gratis.

Og når vi tenker på det: Vamp kunne sikkert spilt i en hel uke.  

I kulturhuset Festiviteten kom eldre og unge fans. Det var fullt også ute på gallerivingene. Vamp kom på scenen og gikk rett inn i "Amilia", en snedig poplåt fra siste plate, og de levner ingen tvil om at Vamp ikke spiller konserter på løye. Det er trivelig med sting. Lekent med nøyaktighet.

Det er en plan og en dybde her. Både musikalsk og hvordan det formidles. Som om de mørkere tonene bandet alltid har hatt med seg, blir løftet opp til stemningsfulle, små inferno av livslyst, håp og trøst. Det har kommet til en ny tyngde over Vamp.

Det er aldri overfladisk eller tullete. Vokalist Jan Toft tar seg av det teatralske, og han leverer gnistrende i sine signaturlåter, og blir liksom publikum sin kompis inn i det Vamp kan handle om.

Det er imponerende strekk Vamp legger ned i repertoaret. Det virker utfordrende og uhyre fokusert, og for et band som har så mange rom å dekke vil alltid ting bli savnet. Det hadde vært så mye enklere og kjedeligere å pøst på med et greatest hits-sett. Men litt av kunsten å stå for kvalitet og holde på nysgjerrigheten i over 20 år ligger kanskje her. Skape bevegelse i både nytt og gammelt materiale.

Rolige, ømme ballader kommer gjerne etter hverandre og blir ikke levert med hvilepuls. Odin Stavelands "På bredden" blir liksom bare flottere, den, og "Øyetrøst" er en sår liten djevel så kontant som en ballade kan bli.

Det er trampeklapp allerde i introen til andre låt, Bjørn Berges bluesriff i "Du" inviterer til det, og den første halvtimen er kun viet låter fra de to siste platene.

Etter hvert kommer gamle kjente som "13 humler" og "Hallo, adjø". I sistnevnte viser Øyvind Staveland og Jan Toft hvilken naturlig kjemi de har sammen og hvilken respekt de har for hverandre. Resten av bandet trer av scenen, mens de to eldste får bade i sort/hvitt scenelys til en Vamp-klassiker. 

Uptempo spydspisser som "Ba", "Månemannen", "Kaspar den gamle" og uttrykksfulle "Malaren", med et Bjørn Berge-spesial av et gitarparti, låter selvsagt som frigjørende gjennomslag til det mer vare og melankolske stoffet. 

Men det er Vamp. Vekslingen og skiftene. Nedpå og utadvent. Trygghet og en identitet - som trekkes og sparkes i. Med et glimt i øyet til alvoret. 

Og få alt dette til å høres og oppleves som noe som bare kan leve hvis de tilhører samme verden.

Lydbildet er behagelig. Vamp sin multiinstrumentering og små sprell av detaljer krever sine nyanser.  

Det er dette Vamp står for om dagen. Og det er ikke lite.

Vamp spiller i Festiviteten torsdag, før de flytter ned til Garasjebryggeriet på Høvleriet fredag og lørdag.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.