Heavy i bakgården"

(Oppland Arbeiderblad)

En rå Jan Toft på frifot uten sikkerhetslenke tar Vamp 25 år tilbake i tid.

Selv om vegen har vært brolagt med både humper og oppturer, har Vamp siden platedebuten «God morgen søster» i 1993 vært et av landets mest populære og slitesterke band. 

Rufsete kanter 
I årenes løp har medlemmer - ikke minst vokalister - kommet og gått, men siden noen år tilbake er gamlefar sjøl, Jan Toft, tilbake som vokalist. Det gjør at det Vamp som besøkte bakgården på Kaffka torsdag kveld, er et band som så vidt passer inn på sendeflaten til Nitimen. For bandet stiller med rufsete kanter, massive gitarer signert Bjørn Berg og en Jan Toft bak mikrofonen som er like forutsigbar i oppførselen på scena som utspillene til Donald Trump. Med det som utgangspunkt fikk de vel 200 i bakgården en herlig og heftig kveld med Vamp som på sin side bød både på sikre svisker og noen bredbeinte knallperler av noen låter. 

Gjennomsiktig 
Vamp vartet tidlig opp med den nydelige «13 humler», klassikeren «Sommar i hekken» og en naken og fullstendig gjennomsiktig versjon av «Hallo-adjø» som i «alle år» har vært et av Vamps fyrverkerinummer, men som nå spilles slik den ble komponert: Tofts gitarspill og inderlige vokal med Øyvind Staveland listende ved siden av som en skygge med fiolinen. 
Det er forresten alltid et bevis på selvtillit og en klokkertro på egen katalog når band brenner av superslagerne tidlig i konserten. Vamp har trua på seg selv, og lot publikum få «Tir n'a Noir» midtveis i konserten, i stedet for mot slutten som ville vært det mest naturlige, for ikke si forutsigbare. 

Ny låt 
Kveldens høydepunkt kom i form av en ellevill versjon av «Maleren», som er en litt gjemt låt mot slutten av Vamps andrealbum «Horisonter» fra 1994. Her åpnet bandet alle sluser og lot særlig Bjørn Berge få utfolde seg. 
Kaffka-publikummet fikk som bonus servert en helt ny låt også - en stille og pyntelig vise med en årgangstekst fra Lars Saabye Christensen, ført i penn da den kommende superforfatteren bare var tenåring. En trivelig låt med Odin Staveland som vokalist som så absolutt har det som skal til for å bli en ny konsertfavoritt med Vamp.

"Vi har sett fram til å lansere dette med glede i lang tid. Endelig får vi fullført trilogien «Vamp i full symfoni» med både konserter og plateinnspilling. Og endelig får vi spilt i Den Norske Opera." Øyvind.

Øyvind Staveland har hatt en utrolig musikalsk karriere som leder av Vamp gjennom mer enn tretti år. Suksessen har medført fulle arbeidsdager, og rollen som komponist, musiker, bandleder, manager og bookingansvarlig for bandet, har lagt beslag på mye av Stavelands tid. Han har derfor takket nei de gangene han har blitt spurt om å gi ut soloalbum.

Men under pandemien ble det plutselig god tid til komponering. I tillegg til å skrive musikken til det kritikerroste Vamp-albumet «Tiå det tar» (2021), begynte Øyvind Staveland også på skisser til mange flere sanger. Resultatet er hans første soloalbum, «Lipper».

(Dagbladet)

Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren? Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

(Dagsavisen)

Etter 30 år og 13 studioalbum gir Vamp ut enda et album som høres ut som et av deres beste.

(Aftenbladet)

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

(Haugesunds Avis)

En motgift mot pandemidepresjon

Så var jammen «Våken drøm» plutselig ferdigspilt i Stavanger. I hvertfall i denne omgang. Forestillingen settes heldigvis opp igjen på Rogaland teater våren 2022 og vi gleder oss allerede. For det er virkelig en drøm! En hektisk, gøyal og hjertevarm drøm som vi er så heldige å få henge med i.

St Petri kirke lørdag 03 oktober

(Romerikes Blad)

I SNART 30 år har haugesunderne i Vamp holdt det gående. Tirsdag kveld spilte de for en så godt som smekkfull storsal i Kulturverket Flammen i Nittedal. Det var deres femte stopp av i alt 25 spillesteder på vinterens turné. Etter all tiden på veien, etter femten albumslipp og etter fem spellemannspriser, hersker det liten tvil om at Vamp er et band med kvalitet i alle ledd. Det viser de også så til de grader under kveldens konsert.

(Dagsavisen)

Det 12. albumet til Vamp er blitt et av deres beste. Fullt av gode sanger, uten å lene seg tilbake på rutine og falsk trygghet.